Historiene, symbolene og historien bak stor kunst
Bildet er ikke gjengitt
Il Cenacolo
Finnes også på العربية, Български, বাংলা, Čeština, Dansk, Deutsch, Ελληνικά, English, Español, فارسی, Suomi, Français, עברית, हिन्दी, Magyar, Bahasa Indonesia, Íslenska, Italiano, 日本語, 한국어, Bahasa Melayu, Nederlands, Polski, Português, Română, Русский, Slovenčina, Svenska, ไทย, Türkçe, Українська, اردو, Tiếng Việt, 简体中文, 繁體中文
Leonardo da Vincis veggmaleri i refektoriet i Santa Maria delle Grazie i Milano viser øyeblikket da Jesus kunngjør at en av apostlene skal forråde ham. Det ble malt på tørr vegg mellom 1495 og 1498 og er et av vestlig kunsts mest innflytelsesrike og skjøreste bilder.
Leonardo malte verket for dominikanerklosteret Santa Maria delle Grazie i Milano, på oppdrag fra byens hersker Ludovico Sforza.1 Museet daterer det til 1495–1498.2
I stedet for ekte fresko malte Leonardo på tørr vegg for å kunne arbeide langsomt og rette.2 Malingen begynte å flasse av i løpet av noen år, og senere skader, blant annet en døråpning slått ut i 1652 og bombingen i 1943, truet verkets overlevelse.1 En restaurering som ble avsluttet i 1999, varte i omkring tjue år.2 Siden 1980 har verket vært del av et UNESCO-verdensarvsted.2
Leonardo konsentrerer seg om apostlenes reaksjoner på Jesu ord og ordner dem i grupper på tre rundt en rolig sentral skikkelse.1 Arkitekturen samler seg om Jesu hode, og vinduet bak ham erstatter glorien.3
Judas sitter ikke for seg selv, men blant apostlene; han holder fast i en pung og strekker seg mot det samme fatet som Jesus, detaljer som peker ut forræderen.1
3 min lesetid
Leonardos veggmaleri i Milano er et av verdens mest gjengitte bilder. Disse sju detaljene, noen dokumentert og noen omstridt, viser hvor mye det fortsatt skjuler rett foran øynene våre.
